Jane Mysen

Tobias nærmer seg Anna med et ønske om at de skal skvære opp. Anna er usikker på hva hun skal tro, men for Kjerstis skyld bestemmer hun seg for å gjøre et forsøk. Hun vet ikke om Tobias’ utspekulerte plan, og lover å passe Kjersti mens han er i Kristiania. Når hun kommer til Lia for å hente Kjersti, snører han nettet om både henne og datteren. Du er sen. Jeg begynte å bli redd for at du ikke skulle dukke opp. Jeg pleier å holde det jeg lover. Anna smilte. Har du tenkt å slippe meg inn, eller er Kjersti klar, slik at jeg kan ta henne med meg? Han slo opp døren. Vær så god. Jeg skal finne klærne hennes. Du kan ta et glass saft imens. Jeg har helt i til oss, glassene står på bordet. Jeg har drukket litt av det ene, Du kan ta det til høyre. Anna luktet på saften. Det lukter blåbær og bringebær. Det er kaldt ute og saften skal være helsebringende. Drikk opp hele glasset, så slipper du å dra på deg styggedom. Tobias lo lavt.

Anna holder som alltid oppsikt med det som skjer rundt henne, og da Ivar og Elias sniker seg av gårde med et tungt knytte, følger hun etter guttene, som går til Gampås. Forundret ser hun at de graver ned knyttet. De har ikke før forlatt gården, før hun graver det opp igjen. Det viser seg å få dramatiske følger, for nå dukker Mogens opp! Han satte øynene i henne. – Har du tatt noe av gullet? – Gullet? Hun ristet uforstående på hodet. – Jeg har ikke sett noe gull. – Ha! Uten å se på dem, løftet han en av steinene. – Ikke fortell meg at du ikke ser at dette er gull. Hun la armene om seg selv i et forsøk på å holde varmen, mens hun ristet på hodet. – Er det ikke vanlige steiner? De ser slik ut for meg. – Ikke gjør deg dummere enn du er. Han holdt steinen opp foran seg. Brått forandret ansiktsuttrykket hans seg. Deretter var raseriet der igjen, enda større, enda sterkere. – Du har byttet ut gullklumpene! Du har byttet gullet med stein!

Anna og Nikolai drar til barneasylene i Kristiania for å lete etter Liv. Når de kommer hjem har ungene fått vondt i magen. Anna gir dem Magdas blåbærsaft, men den gjør bare vondt verre. En kveld kommer en ung kvinne og sønnen hennes på døren. Kvinnen påstår at det er Nikolai som er faren til gutten.

Gro flykter, men Åsmund innhenter henne. Han vil ofre sin egen datter til gudene. Gyda reiser fra Elgtun. Underveis blir Mink alvorlig syk, men hun prøver å skjule det for reisefølget. – Hva er fatt med deg? Gyda kan ikke unngå å se at Mink ikke er seg selv. Mink reiser seg og vakler. Skjelvende leter hun frem skinnposen. Det forpinte uttrykket får Gyda brått til å handle. – Du må fortelle, Mink! Hva er det som er galt?

Gyda er blitt sytten somre, og det går ikke en dag uten at hun tenker på faren. Hvorfor kommer han ikke tilbake? Hun rir opp i fjellet for å gå på jakt. Der treffer hun en fredløs mann, og det vekker sterke følelser hos dem begge. Jatmund iakttar Gyda. – Det er best du går nå, sier han stille. Hun nikker. Han tar av seg ringen og strekker ut hånden mot Gyda. – Dette er et bilde av Odin, og jeg ønsker å gi ringen til kvinnen han har valgt. Gyda kan vanskelig skjule sin begeistring. – Takk! Dette er den fineste gaven jeg noen gang har fått.

I den fremmede kaupangen Gyda og Kårhild kommer til, herjer sotten blant de fattigste, og de bestemmer seg for å pleie de syke. Et handelsskip legger til kai, og på dekket står en munk som virker underlig kjent. Stor er gjensynsgleden når Gyda forstår at det er barndomsvennen Sigurd. Gyda er på vei ut da Kårhild med ett sier: – Jeg synes du skal holde deg for god til å bli sett sammen med munken. Jeg har hørt tales om hvilken makt Hvitekrist har, og det skremmer meg. – Jeg ser ikke på Sigurd som en motstander. Han er min venn, det har han alltid vært. Venner kan man snakke med uansett hvilken tro de har. Kårhild svarer ikke, men biter i stedet tennene sammen. Gyda må få bestemme selv – bare det ikke går utover gudenes plan.

Åsmund har dratt mot Danenes mark, og Gyda ser seg også nødt til å forlate Jotungård. Hun samler folk, og når hun forteller hvilke tegn gudene har gitt, er ingen lenger i tvil om at det er best at hun reiser. De håper at alt det vonde som er spådd, ikke vil ramme dem. Den siste kvelden før Gyda legger ut på sin ferd, blir det tent opp et stort bål nede ved fjorden. og Gyda suger til seg synet som åpenbarer seg for henne. Ved gudene, som hun kommer til å savne disse menneskene! De betyr mer for henne enn de aner, tjenestefolkene, trellene, ungene, ja alle sammen.

Kom i julestemning med julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattere. Ni underfundige, fornøyelige, rørende, romantiske og dramatiske historier du kan hygge deg med i førjulstiden. I Yvonne Andersens fortelling averterer Peder etter en postordrebrud, men oppdager at kjærligheten er nærmere enn han tror. Trine Angelsens Anna går julen i møte med bare hunden Gizmo som selskap, men så besøker hun bestemoren på sykehjemmet … Hos Ragnhild Havstad er det en stjerneklar nyttårsaften da Marie, som tynget av sorg har trukket seg bort fra folk, tar med seg hunden Doffen ut i skogen. Lukritzia Loven tar oss med inn i en julepyntet fødestue, der jordmoren Miriam opplever livets store mirakel. Hos Mali Ludvigsen får du bli med til det skotske høylandet, der julefeiring blir ansett som hedensk og dermed er forbudt. Men tradisjonene hjemmefra er viktige for norske Flora. Agnethe i Anne Marie Meyers historie får nye naboer, en enslig mann og hans seks år gamle datter. Og den vesle jenta har et helt spesielt ønske til jul. Jenny Micko tar deg med til en gård langt inni skogen, der den gamle gårdsnissen ser dystert på fremtiden, og i Åfjord hos Jane Mysen er et barn i ferd med å se dagens lys. I Vestfold får en mann motortrøbbel og må ta inn på et pensjonat over natten i Martine Strømsnes’ novelle. Han vil egentlig bare komme seg videre og få julen overstått, men innehaveren og gjestene på Lillevik pensjonat har andre planer ...

Det er gudenes ønske at Gyda skal legge ut på en reise. Flere ulykker vil ramme Jotungård hvis hun ikke adlyder dem. Åsmund oppdager at datteren og Arntor har et forhold, og han blir rasende. Begge skal få svi, og de eldste må dømme i saken. – Dere må straffes for dette, Gyda. Hun ser på faren med et kjølig blikk. – Har du tenkt å kaste meg ut i fjellet? Åsmund slår knyttnevene i bordet. – Hvilken rett har du til å snakke slik til meg? – Har du ikke selv så mye blod på hendene at du burde vise litt overbærenhet når det gjelder andres små brudd på reglene? Dere herjer på tokt. Slakter ned kvinner og barn. Jo, du er nok den rette til å dømme, Åsmund Torkildsson! Den siste setningen spytter hun nærmest ut, og vet at uttalelsen treffer ham hardt.

Gyda har vært i Opplandene. Reisefølget er på vei til Jotungård, hvor Tord, hennes festemann, venter. Gyda vil ikke bryte ekteskapsløftet, men hjertet hennes tilhører Arntor. Følelsene er ikke til å stagge. De deler leie, men hun kjenner ingen anger. Fordi det var gudenes vilje. Skalden stanser henne. – Hva er det du prøver å rømme fra, Gyda? spør han stille. – Er du redd for dine egne følelser for meg? De blå øynene er fylt av tårer. – Jeg kan ikke ta hensyn til mine egne følelser, Arntor. Min lagnad er bestemt. Arntor trekker henne inntil seg. – Under hjertet bærer du noe som er vårt i fellesskap. Hvordan har du tenkt å forklare det for Tord Avaldsson?

Stallkaren Sorle er Gydas beskytter. Når forbudte følelser vekkes mellom Gyda og skalden Arntor, følger stallkaren de to med et vaktsomt blikk. Etter Aggrims død inngår Gudhild en sammensvergelse med sin bror, seidmannen Heming, for å drepe Gyda. En morgen samler Heming arbeidsfolket i langhuset." Det sies at Gyda er gudenes sendebud, men hvorfor skal vi tro det?" Heming stirrer inn i de forskremte ansiktene. "Hva om hun vil oss vondt? Se bare hvordan hun skyver Gudhild vekk. Har ikke Gudhild alltid stått ved Aggrims side?" Heming reiser seg i sin fulle høyde og legger hodet bakover. Strupehodet beveger seg idet han messer frem bønner. Folk kryper sammen i redsel og ser skjelvende mot de mørke hjørnene av rommet.

Gydas bestefar, høvdingen Aggrim Håvaldsson, ligger for døden. Gyda drar til Opplandene for å være hos ham. Det er Gudhild som styrer Aggrims gård nå. Hun vil at hennes sønn skal overta gården etter Aggrims død, og nekter å godta at Gyda skal arve den.–Det kommer aldri på tale å godta Sigmund som arvtaker, sa Aggrim hardt.– Du burde ha ættledet ham! svarte Gudhild og stormet ut av rommet. Gyda blir målløs over kvinnens oppførsel og ser overrasket på henne. – Du fortjener ikke det du skal få, og jeg skal gjøre alt som står i min makt for å forhindre det, utbrøt Gudhild og kneiste med nakken.

Gyda er blitt sytten somre, og det går ikke en dag uten at hun tenker på faren. Hvorfor kommer han ikke tilbake? Hun rir opp i fjellet for å gå på jakt. Der treffer hun en fredløs mann, og det vekker sterke følelser hos dem begge. Jatmund iakttar Gyda. – Det er best du går nå, sier han stille. Hun nikker. Han tar av seg ringen og strekker ut hånden mot Gyda. – Dette er et bilde av Odin, og jeg ønsker å gi ringen til kvinnen han har valgt. Gyda kan vanskelig skjule sin begeistring. – Takk! Dette er den fineste gaven jeg noen gang har fått.

Jotungård rammes av flere store ulykker. Idunn er syk av sorg over tapet av Gro. Nå er Gyda hennes eneste trøst. Blant folket på høvdingsetet lever en farlig kvinne. Salbjørg har ondt i sinne og oppsøker en seidmann for å lære om bruken av giftige urter. Hun vil rydde høvdingens hustru av veien. En mørkere natt har det ikke vært på lenge. Salbjørg venter på at folk skal sovne. Tankene dveler ved det hun planlegger å gjøre. Hun er utlært til å kunne ta liv uten å vekke mistanker. Hun smiler bittert. Bare hun får ryddet Idunn av veien slik at hun får Åsmund, er hun fornøyd. Døren knirker svakt når hun åpner den og forsvinner ut.

Samuel tar mot til seg og ber Aslaugs far om å få gifte seg med henne. Det faller ikke i god jord. Isteden gir bonden ham en forferdelig oppgave. Vidar forsvinner, og Maria skjønner at Søsterskapet har bortført ham. Politiet leter, men uten hell. Johannes så henne dypt inn i øynene. «Det kommer til å gå bra,» sa han. Hun ville gjerne tro ham, men det Søsterskapet hadde gjort, gjorde henne redd. Hvordan behandlet de Vidar?

To tvillingsøstre blir født. Den ene må ofres for å redde familien … Utvalgt av gudene er en uforglemmelig fortelling om mot, magi og blodsbånd. Jane skriver intenst og fengslende om en sterk kvinneskjebne i en brutal verden. Serien er på 30 bøker. Bli med tilbake til 900-tallet og vikingtiden i Norge – en epoke preget av rike tradisjoner, mystikk og kampen for å overleve. Den mektige høvdingen Åsmund styrer et vakkert høvdingsete innerst i Sognefjorden. Frifødte og treller har det godt på Jotungård, men en dag skjer det noe som får skjebnesvangre følger. Mens de holder gjestebud for å feire at Åsmunds hustru har fått tvillinger, kommer en volve fra fjellheimen med en dyster spådom:«Dette pikebarnet er utvalgt av gudene og skal hete Gyda. Det andre barnet må ofres, ellers vil gudenes forbannelse ramme Jotungård.» Dette er fortellingen om Gyda – gudenes utvalgte.

Med sterke virkemidler vikler Søsterskapet sine tråder. Etter hvert skjønner Maria at de vil ta Vidar fra henne for godt. Solveig gleder seg over å holde Åse i armene. Da doktoren banker på døren for å undersøke dem, blir hun fylt av redsel. Solveig satt som på nåler. «Skal du gi meg dødsdommen?» spurte hun og lo nervøst.«Dette er underlig,» sa doktoren. «Jeg kan ikke høre den minste bilyd.» Hun måtte forsikre seg om at hun ikke hadde misforstått. «Er du sikker? Ingen dommedagsprofetier?» spurte hun og våget fortsatt ikke tro ham.

Dankert er innesperret i Søsterskapets hus. Han ser en brevdue komme flyvende. Gjelder brevet ham? En fremmedkar kommer til Sløttet og påstår at han er blitt lovet husvære. Sigrid slipper ham inn, og Maria skjønner at noe er i gjære.«Kommer du fra Søsterskapet?» Maria skalv i stemmen. Mannen nikket. «Jeg fikk vite at jeg skal bo her.» «Hvor lenge?» spurte hun.«Det kommer an på Søsterskapet og hvor lærenem sønnen din er,» svarte den fremmede. «Vidar er guttens navn, er det ikke?»

Dankert føres til Trondhjem av lensmannen. Søsterskapet holder ham fanget og lar ham gjennomgå innvielsen. Inger er alvorlig syk, og Maria blir budsendt. Hun aner ikke at Samuel også har bedt en annen om hjelp før det plutselig banker på døren. Alt i Maria frøs til is. «Helga!» utbrøt hun. «Hva gjør du her?» Urtekona skjøv henne til side. Maria sto som lamslått. «Ingen har bedt deg komme hit.» Helga snudde seg brått. «Jeg trodde dere ville at jentungen skulle bli frisk.» Hun kikket bort på Samuel som rødmet. Med ett gikk det opp for Maria at Samuel hadde løyet for henne.

Halvor skal levere brennevin i Trondhjem. Maria er redd han skal bli tatt av politiet, men han tar det hele med knusende ro. Line har fått gjester som vil vite hvor Maria er, men røper ingenting. Når Halvor stikker innom, går alt galt. Line dro frem en stol. «Hyggelig å se deg, Halvor, jeg skulle ønske Maria og guttene var med.» Hun så forferdet ut med ett. «Jeg trodde du ikke visste hvor de var.» Berthe satte øynene i henne. «Men jeg vet ikke hvor de er,» stotret Line. Plutselig satt alle tre og stirret på Halvor, som angret bittert på at han hadde blitt med inn.