Jane Mysen

Maria får høre hvordan det står til med Kristian, og reiser hjem for å hente Trond. Hun er forberedt på kamp. På Bølsmarka får Maria vite en hemmelighet som beveger henne dypt. Hun rir til Stordalsvatnet, hvor hun tilfeldig treffer Andreas.«Du trenger ikke gå for min skyld. Jeg rir hjem hvert øyeblikk,» sa hun vennlig. Blikkene deres møttes, og brått kjente hun følelsene hun fikk da hun møtte ham somungjente. Noe varmt og inderlig. Noe …Hun satte høyrefoten i stigbøylen og heiste seg opp i salen. Det var ikke mer å si, og følelsene hun kjente for et øyeblikk siden, hørte fortiden til.

Solveig er svært forandret etter fødselen. Torbjørn kjenner henne knapt igjen. Maria føler seg trygg for Søsterskapet, men så oppdager hun Vidar ved tjernet – han synger sangen Birger fra Søsterskapet lærte ham. Redselslagen løper hun nedover åssiden og griper ham i armen.«Birger sa jeg skulle øve. Slipp meg. Det gjør vondt.»«Lov at du aldri gjør det igjen. Lov at du ikke lokker på svanene flere ganger.» Da hun slapp, gned han armen og skottet engstelig på henne. «Det var Helga,» sa han. «Det var hun som sa jeg skulle gjøre det.»

Gjertrud oppsøker Eli for å be henne til julefeiring. Der blir hun møtt av et forferdelig syn. En ukjent mann kommer til barnehjemmet. Maria og Vidar blir revet ut av den trygge tilværelsen.«Du og sønnen din trenger et sted å bo.»«Det stemmer,» sa Maria lavt.«Folk kaller meg einstøing, men hvis du holder ut å bo ensomt til, er det plass hos meg.» Maria var fortsatt skeptisk. Hva om mannen tilhørte Søsterskapet?

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattereHva kan man ønske seg til jul? Et kyss fra den man har kjær, som hos Yvonne Andersen? Tid sammen med familien og nye bekjentskaper, slik Trine Angelsen viser? Man trenger faktisk ikke å ønske seg noe, bare man rekker båten hjem til jul, som du kan lese mer om i Torill Børnes’ nervepirrende novelle. Snø til jul i en sørlandsby er kanskje for mye forlangt, men hos Ragnhild Havstad er det kanskje nok bare å komme seg gjennom den første julen etter et kjært familiemedlems bortgang. En dukkeseng er det eneste saliggjørende for Silje på tre, snart fire år i Inger Harriet Hegstads fortelling, og hvem vet hva slags overraskelser nissen har å by på?«Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad», er det noe som heter, men som Lukritzia Loven viser, kan fjøsnisser styre sin begeistring for rosiner. Å overleve alvorlig sykdom står øverst på ønskelisten hos Anne Marie Meyer, og noe så beskjedent som å bli settog verdsatt av andre hos Jenny Micko, mens et barn til jul er den største drømmen i Jane Mysens historie. En ny vår i livets høst er slett ingen umulighet, slik Ellinor Rafaelsen viser, og hos Martine Strømsnes kommer ønskene aldeles ut av kontroll og viser hva som faktisk betyr noe.

Maria og Vidar har flyktet, men Johannes finner henne. En kveld stikker de seg vekk i lysthuset. På Bråten får de en ny arving, men Andreas klarer ikke å leve på en løgn. Han forteller Jenny sannheten. Andreas så på moren. «Jeg er ikke far til barnet Alma har født.» Hun stirret på ham. «Hva snakker du om? Det er klart du er faren.»«Spør du Alma, vil hun nok nekte. Men jeg er ikke barnets far.» Han bestemte seg for å la henne fordøye nyheten. På et vis hadde hun godt av det, tenkte han og forlot stuen.

Når det går opp for Gjertrud hvem den nye drengen er, blir hun både overveldet og engstelig. Det blir klart at Vidar er i ferd med å bli en del av Søsterskapet. Maria bestemmer seg for å komme seg vekk fra Sløttet for alltid og få begge barna i sikkerhet, men når avreisen nærmer seg, svartner det for ektemannen.«Uansett hva du mener, kommer vi til å dra. Du er klar over det?» sa Maria.«Du har bestilt billetter med dampbåten,» fastslo han. Hun nikket. «Jeg kommer ikke til å stå i veien for deg.» Med de ordene sådde Kristian et frø av håp, men det var før han fortsatte. «Men Trond blir her.»

Det kommer en ny dreng til Bølsmarka. Drengen tilhører Søsterskapet, og uten at noen fatter mistanke, begynner han å lære opp Vidar. På Sløttet er alt i ferd med å rakne. Forholdet mellom Kristian og Maria er på bristepunktet. Han trekker seg unna, samtidig er han sjalu. Maria stivnet til. Hun så avventende på Kristian.«Har du sett noe til Johannes i det siste?» spurte han. En illevarslende følelse dukket opp. «Jeg har ikke sett ham siden han kom for å snakke med deg.»«Ikke?» Kristian snudde seg. «Jeg trodde dere var gode venner.»«Det er vi, men vi ser ikke hverandre ofte, og ...» Kristian slo neven i bordplaten, smellet fylte hele kjøkkenet. «Ikke lyv for meg!»

Lorang skaper usikkerhet rundt seg. I håp om å finne ut hva ektemannen driver med, følger Eli etter ham, men det straffer seg. Avskyen Kristian viser når det gjelder Vidar, blir stadig verre. Maria skjønner at sønnen må vekk.«Søler du med melken?» Kristian fiket til Vidar så hardt at gutten ramlet over ende.«Du har ingen rett til å slå!» ropte Maria.«Gutten blir ødelagt, slik som du duller med ham,» svarte han.«Ingen skal slå barn. Det er feigt, Kristian. Du er en feiging!» utbrøt hun. Vidar klamret seg til henne. «Kristian slo meg,» hulket han.

På Bakken blir hverdagen mer og mer uutholdelig. Andreas unngår moren og Alma så godt det lar seg gjøre. Eneste lyspunkt er hestene og datteren. Når Solveig flytter til Doktorgården, blir hennes bange anelser til virkelighet. Svigermoren legger seg borti alt, slik Solveig hadde fryktet. "Du kan kle på Johan, du, kanskje?" sa Borghild. Solveig nikket. "Det er kaldt, du får ta på ham litt ekstra," fortsatte svigermoren. Nok et nikk. Solveig ble plutselig redd for å bli skikkelig sint og reiste seg. Med knyttede never og såre øyne forlot hun kjøkkenet.

Søsterskapet viser hvilken makt de er i besittelse av når de bortfører Vidar, og Marias største frykt er plutselig blitt virkelighet. Men det er ikke bare fra den kanten sønnen er truet. Kristian klarer ikke å godta ham." Du er en gjøkunge, du, Vidar," sa Kristian lavt. Marias sønn så engstelig på ham. Kristian visste hvilken innvirkning han hadde på gutten, men hvordan kunne han godta en som Vidar? Han ble unnfanget mot Marias vilje, og tilhørte en flokk med galninger. Uten å si mer forlot Kristian guttungen, som satt tilbake, usikker og redd.

Søsterskapet truer ikke bare Kristian, snart er det andre som får merke deres makt. Ravnene til Helga Urtekone går til angrep - igjen. Samuel og Inger får reise til Trondhjem og besøke faren på tukthuset. Tante Line tar imot dem med åpne armer, men vennskapet mellom presten og Maria får tanten til å undre seg.«Johannes virker som en flott mann.» Line skakket en anelse på hodet. «Det er ikke slik at dere er kjær i hverandre?»«Nei, nei!» utbrøt Maria forferdet. «Det er ikke noe slikt mellom oss.»«Det er godt jeg tok feil. Et øyeblikk syntes jeg at jeg så mer enn vennskap mellom dere.»

Daniel er forsvunnet, og til slutt går Borghild til lensmannen for å etterlyse sønnen. Det blir satt i gang manngard, og resultatet er gruoppvekkende. Samuel går med tanker om å hevne moren når faren slipper ut fra fengselet. I håp om at han skal skrinlegge planene, sørger Maria for at han snakker med presten. Samuel kikket bort på Maria. «Presten preker om det samme hver gang. Hvor lenge må jeg fortsette å møte ham?»«Preker?» sa Maria. Han nikket. «Det handler alltid om far og meg. Om tankene mine. Og planene,» la han til.

Kristian har en avtale med Helga urtekone, og det utvikler seg til et skremmende møte. Helga og Søsterskapet truer med å avsløre noe fra fortiden, som kan ta fra ham alt. Selv om Daniel oppfører seg bedre enn før, er Solveig engstelig. En dag kommer ektemannen når vesle Johan gråter, og hun aner uråd.«Hva er skjedd?» spurte Daniel. «Johan falt.» «Klarer du ikke å passe på ham? Hvorfor gråter han så ofte? Har vi fått enda en svekling?» «Barn gråter ofte,» svarte hun og unngikk å se på ham. «Jeg regner med at du kommer til kammerset mitt i kveld,» sa Daniel brått. En isende kulde krøp innover henne.

Full av engstelse oppsøker Danske-Eli presten. To ravner har slått seg til ved huset hennes. Kan det være Helgas ravner? Sigrid tar mot til seg og oppsøker Aslak for å fortelle at hun venter barn, men nyheten faller ikke i god jord.«Du er svanger,» sa han med ett. «Jeg er lei for det. Vi må gifte oss,» hulket hun. «Det er klart.» Han hørtes ikke glad ut. Det ble stille lenge, og Sigrid reiste seg. «Det er best jeg går.» Han nikket. «Det er vel det.» Plutselig sto hun på trappen med den lukkede døren bak seg.

At Lorang er kommet til Åfjord, gjør Gjertrud vettskremt. En nifs tanke om at han fremdeles er tilsluttet Søsterskapet, får nakkehårene til å reise seg. Sigrid har vondt for å tro at Aslak ikke driver gjøn med henne. Hun prøver å skyve ham vekk, men han gir seg ikke. Aslak tok hånden hennes. «Jeg tror ikke du ser selv hvor vakker du er.» «Jeg er ikke vakker,» utbrøt hun. «Du må ikke lyve.» «Jeg lyver ikke. Jeg er kjær i deg, Sigrid.» Hun ble brått redd. Vanligvis klarte hun å beherske seg, men nå var det vanskelig å stritte imot.

Solveig skal føde. Hun ber Daniel ri etter hjelp, men han håper hun ikke skal stå det over og lar henne ligge der uten å hente jordmoren. Kristian ber Andreas være med til seteren. Maria tror ektemannen er svartsjuk og at det er for å sette henne på prøve. Når Andreas passer henne opp i fjøset, blir hun urolig. En mannsskikkelse fylte døråpningen. Hun så med en gang hvem det var. «Er det deg, Andreas?»«Jeg har savnet deg og det vi hadde sammen,» sa han.«Det er synd, for vi er gift på hver vår kant,» svarte Maria og hadde bare lyst til å komme seg forbi ham og ut.«Det har du rett i, men det er ikke enkelt å glemme, er det vel?» Hun tok et skritt mot ham, men han flyttet seg ikke.

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattereJuleforberedelser innebærer så mangt, men slakting og høyt promillenivå er ingen ideell kombinasjon, skal vi tro Yvonne Andersen. Hos Trine Angelsen i Lofoten får vi se over gammel julepynt og bli med på å mimre om svunne tiders feiring, og Torill Karina Børnes viser hvordan en dukke kan symbolisere fred og forsoning. I Synnøve Eriksens fortelling får en husholderske en stri tørn og et varmere hjerte når ekteparet hun jobber for, tar til seg et barn. Elisabeth Hammer tar oss med på jakt etter fjøsnissen, Merete Lien sjekker oss inn på Hotell Den hvite rose og Anne MarieMeyer viser at romantikken kan blomstre selv på et sykehus. En gammel dame ser tilbake på en minneverdig julefeiring i Jenny Mickos historie, og Jane Mysens hovedperson Ingrid havner i en situasjon som tvinger moren til å ta et oppgjør med sin egen fortid. Ellinor Rafaelsen viser at bak gylne fasader kan det skjule seg mye grums, og i Martine Strømsnes’ fortelling får hjelp fra uventet hold uventede følger. Karen Støylen viser hva som ligger i begrepet «Du må ikke vente til det kjølner, men slå mot gløden», og Hege Løvstad Toverud runder av med en tur til København og en H. C. Andersen-inspirert historie. Tretten rørende, fornøyelige, romantiske og dramatiske historier du kan hygge deg med i førjulstiden.

Maria føder en sønn, men Kristian nekter å finne navn til barnet. Gutten ligner ingen av dem, og det gjør Maria usikker. Har Søsterskapet fått det som de vil? Gjertrud skjønner at det står dårlig til i drengestua, og søker råd hos Agnar og Martha.«Vi kan ikke la det fortsette,» sa Agnar bestemt. «Jeg har lyst til å dra til drengestua straks.» Gjertrud så på ham. «I så fall kan du gjøre vondt verre. Vi må tenke oss om.» «Man kan ikke stole på mannfolk som slår. Han har ikke gitt seg med andre kvinnfolk heller, har han vel?» spurte Martha og blikket smalnet.

Fødselen nærmer seg, og Marias største frykt er at Søsterskapet får rett i at barnet ikke er Kristians. Hva om det stemmer? Vil det synes? Og vet Kristian om det som skjedde? Samtidig sliter Samuel etter morens død, og Maria gjør det hun kan for å trøste. "Du trenger ikke å trøste meg, slik du gjør med Inger," hvisket han. " Du er ofte sørgmodig, jeg ser det." "Alle som mister moren sin, blir vel triste," sa hun. "Det er ikke alle som mister begge foreldrene sine samtidig." "Far er ikke død. Og hvem vil ha en slik far? Jeg håper han blir sittende i fengsel til han råtner."

Er ikke Kristian glad for å bli far? Maria er fortvilet, og spørsmålene hoper seg opp. Hvorfor oppfører han seg så merkelig? Og hvem er egentlig far til barnet? Inger sliter som gjeterjente. Hun er yngst, men må likevel gjete den kvigen som er mest egenrådig. Verst blir det når Dropla går i myra. Inger grep fatt i bukkehornet. Lyden skar gjennom luften. Peder, Anne og Arvid kom i full fart nedover fjellsiden. "Hjelp!" skrek hun. "Dropla har gått i myra." Anne forsøkte å nærme seg kvigen, men sank til knærne. "Ikke gjør det!" ropte Inger skingrende. Peder bannet. "Holder det ikke at du ikke passet godt nok på? Har du tenkt å skremme Dropla så hun graver seg enda lenger ned?"