Jenny Erpenbeck

De treffes tilfeldig ved Alexanderplatz i 1986. Katharina er nitten, Hans tretti år eldre og gift. Hun utdanner seg til setter i statstrykkeriet i DDR og kjenner ikke noe annet politisk system enn det hun er vokst opp i. Han er forfatter, har en innbarket nazist til far og valgte selv å bosette seg i DDR. I årene som følger - de siste før Berlinmurens fall - klarer de to ikke å gi slipp på hverandre. Jenny Erpenbeck regnes som en av Tysklands største nålevende forfattere. Stortenkende og nennsomt vever hun sammen det personlige og det kollektive. "Kairos." er en mektig roman om besettende kjærlighet og et regime i oppløsning - og om øyeblikket som forandrer alt.

Not a Novel is the best of Jenny Erpenbeck's non-fiction. Moving and insightful, the pieces range from personal essays and literary criticism to reflections on Germany's history, interrogating life and politics, language and freedom, hope and despair. By turns both luminous and explosive, this collection shows one of the most acclaimed European writers reckoning with her country's divided past, and responding to the world today with intelligence and humanity.

»Eine ganz und gar epische Erzählerin - eine der kraftvollsten Stimmen der deutschsprachigen Gegenwartsliteratur.« NZZ am Sonntag über Jenny Erpenbeck Die neunzehnjährige Katharina und Hans, ein verheirateter Mann Mitte fünfzig, begegnen sich Ende der achtziger Jahre in Ostberlin, zufällig, und kommen für die nächsten Jahre nicht voneinander los. Vor dem Hintergrund der untergehenden DDR und des Umbruchs nach 1989 erzählt Jenny Erpenbeck in ihrer unverwechselbaren Sprache von den Abgründen des Glücks - vom Weg zweier Liebender im Grenzgebiet zwischen Wahrheit und Lüge, von Obsession und Gewalt, Hass und Hoffnung. Alles in ihrem Leben verwandelt sich noch in derselben Sekunde, in der es geschieht, in etwas Verlorenes. Die Grenze ist immer nur ein Augenblick.

Tyskland, 1930-tallet. Ved bredden av en innsjø utenfor Berlin bygger en arkitekt et sommerhus til sin unge hustru. Huset har forseggjorte detaljer: fargede glassvinduer, en jernfugl smidd på balkongrekkverket, en skjult dør i kleskottet på soveværelset. Huset er omringet av en frodig hage og er tenkt som et sted for rekreasjon og hvile. Det henger imidlertid mørke skygger over landskapet og menneskene som skal komme til å bo der: en ung kvinne har druknet seg i innsjøen, de jødiske naboene forsvinner én etter én, Den røde armé raserer huset og hagen, en kvinne gjemmer seg i kleskottet i krigens kaotiske siste dager, en ung østtysk student forsøker å svømme til frihet i vest, et ektepar returnerer fra brutalt eksil i Sibir. Sommerhuset står støtt gjennom alle omveltninger og skiftende eierskap - til det ikke lenger gjør det.

Jenny Erpenbeck's highly acclaimed novel Go, Went, Gone was a New York Times notable book and launched one of Germany's most admired writers into the American spotlight. In the New Yorker, James Wood wrote: "When Erpenbeck wins the Nobel Prize in a few years, I suspect that this novel will be cited." On the heels of this literary breakthrough comes , a book of personal, profound, often humorous meditations and reflections. Erpenbeck writes, "With this collection of texts, I am looking back for the first time at many years of my life, at the thoughts that filled my life from day to day." Starting with her childhood days in East Berlin ("I start with my life as a schoolgirl ... my own conscious life begins at the same time as the socialist life of Leipziger Strasse"), Not a Novel provides a glimpse of growing up in the GDR and of what it was like to be twenty-two when the wall collapsed; it takes us through Erpenbeck's early adult years, working in a bakery after immersing herself in the worlds of music, theater, and opera, and ultimately discovering her path as a writer. There are lively essays about her literary influences (Thomas Bernhard, the Brothers Grimm, Kafka, and Thomas Mann), unforgettable reflections on the forces at work in her novels (including history, silence, and time), and scathing commentaries on the dire situation of America and Europe today. "Why do we still hear laments for the Germans who died attempting to flee over the wall, but almost none for the countless refugees who have drowned in the Mediterranean in recent years, turning the sea into a giant grave?" With deep insight and warm intelligence, Jenny Erpenbeck provides us with a collection of unforgettable essays that take us into the heart and mind of "one of the finest and most exciting writers alive" (Michel Faber).

'Vital... [Erpenbeck] is asking a compelling and timely question' Sally Rooney, Irish Times Richard has spent his life as a university professor, immersed in the world of books and ideas. Recently retired, he steps into the streets of his city, Berlin, and discovers a new community. A tent city has grown up on Oranienplatz, established by African asylum seekers. Hesitantly getting to know the people there, Richard finds his life changing, as he begins to question his own sense of belonging in a city that once divided its citizens into them and us. At once a passionate contribution to the debate on race, and a beautifully written examination of an ageing man's quest for meaning, Go, Went, Gone showcases one of the great contemporary European novelists at the height of her powers. 'Profound, beautiful and deeply affecting... [An] extraordinary novel, bearing unflinching testament to history as it unfolds' Neel Mukherjee, New Statesman 'One of Europe's most highly regarded writers... Erpenbeck's most significant work to date' Financial Times

By the side of a lake in Brandenburg, a young architect builds the house of his dreams - a summerhouse with wrought-iron balconies, stained-glass windows the colour of jewels, and a bedroom with a hidden closet, all set within a beautiful garden. But the land on which he builds has a dark history of violence that began with the drowning of a young woman in the grip of madness and that grows darker still over the course of the century: the Jewish neighbours disappear one by one; the Red Army requisitions the house, burning the furniture and trampling the garden; a young East German attempts to swim his way to freedom in the West; a couple return from brutal exile in Siberia and leave the house to their granddaughter, who is forced to relinquish her claim upon it and sell to new owners intent upon demolition. Reaching far into the past, and recovering what was lost and what was buried, Jenny Erpenbeck tells a story both beautiful and brutal, about the things that haunt a home.

"Slutten på en dag da noen dør, er langt ifra alle dagers ende". I "Alle dagers ende" lar Jenny Erpenbeck sin navnløse hovedperson dø fem ganger: som spedbarn i Galicia i 1902, som forelsket tenåring i et krigsrammet Wien, som forrådt partifunksjonær i Moskva under stalinismen, som hyllet forfatter i Øst-Tyskland og som gammel dame på et aldershjem i Berlin etter murens fall. Erpenbeck viser hvordan samspillet mellom det politiske og det personlige, det uforklarlige og det tilfeldige skaper det vi kaller skjebne. "Alle dagers ende" er en rik beretning om livets skjørhet og muligheter, og samtidig en annerledes fortelling om Europas nyere historie, fra en av samtidens viktigste litterære stemmer.

Richard, enkemann og pensjonert professor, blir på en av sine daglige spaserturer i hjembyen Berlin tilfeldig vitne til demonstrasjonen utenfor rådhuset. Mennene på plassen har kommet over havet fra Afrika. De har flyktet fra krig og konflikt, det vet Richard. Men hva mer vet han egentlig om dette veldige kontinentet og landene som mennene kaller hjemme? Richard oppsøker flyktningene, og flyktningene forteller: om livet og om menneskene de har forlatt. Om tap og savn. Om drømmer og håp for fremtiden. For hvor drar et menneske når det ikke vet hvor det skal dra? "Går, gikk, har gått" er en inntrengende og finstemt roman om livet som var og livet som kunne ha vært. Samtidig er den en skarp kommentar til en av vår tids største humanitære katastrofer: flyktningkrisen.

Sedan den uppmärksammade debuten med Historien om det gamla barnet (på svenska 2001) har Jenny Erpenbecks författarskap växt till att bli ett av det samtida Europas mest betydande.4 x Erpenbeck samlar Erpenbecks tidiga verk, och ger prov på hennes poetiska och laddade prosa. Läsaren får följa författarskapet från den sagoliknande debutens säregna dragningskraft, via de skarpa ögonblicksbilderna i novellsamlingen Smäck (2003) och det blottade, grymma språket i Ordbok (2006), till den cirklande prosan i Hemsökelse (2010), som berör två av författarens återkommande ämnen: diktaturens långa skugga och de spår historien lämnar efter sig.

Go, Went, Gone is the masterful new novel by the acclaimed German writer Jenny Erpenbeck, "one of the most significant German-language novelists of her generation" (The Millions). The novel tells the tale of Richard, a retired classics professor who lives in Berlin. His wife has died, and he lives a routine existence until one day he spies some African refugees staging a hunger strike in Alexanderplatz. Curiosity turns to compassion and an inner transformation, as he visits their shelter, interviews them, and becomes embroiled in their harrowing fates. Go, Went, Gone is a scathing indictment of Western policy toward the European refugee crisis, but also a touching portrait of a man who finds he has more in common with the Africans than he realizes. Exquisitely translated by Susan Bernofsky, Go, Went, Gone addresses one of the most pivotal issues of our time, facing it head-on in a voice that is both nostalgic and frightening.