May Lis Ruus

I Macao får Theodor endelig et spor å følge i jakten på lillesøsteren, og Jade vil fortsatt hjelpe ham. Lite aner de at neste etappe vil by på uante farer …Hjemme i Bergen prøver Erle å leve et normalt liv med skolevenner og dansekurs. Men det er ikke lett å glemme kusinens situasjon – eller mannen som fyller den innerste plassen i hennes hjerte …Georg hadde et perfekt grep om henne, førte som om han aldri hadde gjort annet enn å danse, og de svingte seg over gulvet i passe avstand til de andre parene. Han holdt blikket hennes under hele dansen og smilte varmt til henne. Hun smilte tilbake. Kun et lite øyeblikk tillot Erle seg å lukke øynene og forestille seg at det var Theodor som svingte henne i valsen ...

Julaften hjemme hos familien Ravndal byr på en uventet overraskelse. Hvordan skal de forholde seg til Coras nyfødte datter, og hva med John – vil han være en god far for dette kjærlighetsbarnet? Imens, i en park langt øst i verden, finner et møte sted – og Theodor befinner seg på et avgjørende punkt i livet …Theodor hadde drømt om en orientalsk skjønnhet som kalte seg Jade. Denne morgenen følte han at jakten på målet hadde falmet. I stedet ble han vár det som fantes rundt ham. Her og nå. Øyeblikket. Møtet med den eksotiske tolken hadde vekket noe i ham. En lengsel han hadde holdt på avstand i et halvt år. Jade hadde åpnet det snevre tunnelsynet hans. Lengselen var etter Erle.

Erle har sommerfugler i magen da hun møter opp på gymnaset hun har vært så heldig å komme inn på. Skårene i gleden er mange, men denne vakre høstdagen prøver hun å ikke tenke på Theodor – eller Cora, som kjemper for livet på sykehuset …I det samme kom Lotte bort til henne. «Erle! Flørter du med læreren?»«Hva? Nei!» Venninnen lo. «Jeg bare tøyser. Hva ville han?» «Ville? Vi bare snakket om julegraner.»«Julegran? Men hva ville han egentlig?» Erle ble på vakt. «Jeg skjønner ikke hva du mener.»«Han er jo utrolig kjekk. Til lærer å være. Han er visst egentlig historiker. De er ikke så tørre som de høres ut.»

Gatefesten får en brå slutt idet det blir kjent at Theodors lillesøster er forsvunnet. Har det en uskyldig forklaring, eller er hun blitt bortført? Dersom Clementina står bak, haster det å finne henne. Uansett vil Erle bidra med alt hun kan – selv om hun havner i politiets søkelys nok en gang …Erle avbrøt broren. «Hvor er Pernille? Er hun fri?» De tette brynene hans sank ned til øynene. «Hva? Hvem?»«Pernille! Theodors søster! Clementina har tatt henne!» Reinert så uforstående på henne. «Det vet jeg ingenting om. Jeg gikk fra det uberegnelige kvinnemennesket i morges.» Erle ville slå ham i brystet fordi han var så treg. Kunne han ikke begripe at hun trengte å vite alt, og at det hastet?

Erle får et kraftig sjokk nede i Mobergsviken, idet hun står ansikt til ansikt med den nye husbestyrerinnen – og får høre hva hun planlegger. Hennes eneste håp er Theodor, at hans styrke og snarrådighet kan redde situasjonen …«Jeg skal gjøre alt i min makt, Erle,» sa Theodor omsorgsfullt. «Vi er sammen om dette. Du er ikke alene. Fra nå av har du meg, enten du vil eller ikke.» En ufrivillig latter unnslapp henne. Det var sant. De befant seg på en øde øy. «Takk for at du er her, Theodor,» nikket hun. Og følte håpet stige sammen med kjærligheten som blusset mellom dem.

Erle frykter en sankthansfeiring uten Theodor, som hun savner sterkt. En sen kveld nede i badeviken er det en ganske annen ung mann som venter på henne …I byen har Nora husarrest, etter det forbudte samværet med Paul. En dag får familien Miller uventet besøk. Nora forstår at noe er forventet av henne, men hun vet ikke hva …«Hvor er løven, Nora?» spurte han lavt. Truende?«Ikke hos meg. Hvordan kjenner De til den?»«Jeg vet mer enn deg, frøken. Og det er til ditt eget beste om du ikke spør.» Han tiltalte henne ikke lenger høflig. Den høyreiste, svartkledde skikkelsen forekom henne å øke. Som om han vokste i høyden og bredden. Skyggene la seg rundt ham og gjorde ham mektigere. Uovervinnelig. Nora hadde ingenting å stille opp med.

Mens Erle er kommet i knipe på Mobergslien, står også Nora midt i en ny hverdag, hjemme hos tanten og onkelen. Her blir hun overøst med luksus, men hun forstår snart at de har lumske planer for henne. Nora er fanget i et gullbur …Onkel Colins ansikt var rødt av raseri, og svetteperlene piplet frem på pannen hans.«Din umulige pike! Du har ingenting du skulle ha sagt, og det er ikke mer å diskutere. Du blir med herr Beyer og Harald til deres landsted denne pinsen. Du skal være søt, høflig, imøtekommende – og tilfredsstille Harald på alle måter.» Tanten gispet. «Colin, hva mener du med at hun skal … tilfredsstille Harald?»

I løpet av våren blir Erle utsatt for et traume som setter dype spor. Etter flere ukers rekonvalesens finner Anna Sørvåg et nytt arbeid til henne – og en gyllen mulighet til å være hos Signe, som i mellomtiden er blitt plassert på barnehjem …«Det er et pikebarn på ni måneder hos oss. Hun er mitt kjælebarn. Men hun heter ikke Signe.» Erles hjerte hoppet over et slag. «Hva heter hun da?»«Sara. Men vi kaller henne Bambi, for hun er like søt som dådyrkalven i tegnefilmen.»

Lise Lotte rykker ut etter å ha mottatt en anonym bekymringsmelding om et beredskapshjem. Barna som er plassert der, er Nilufer og Hamid, som ble reddet fra menneskesmuglere. Varsleren har sett lys i kjelleren og flere menn komme og gå om natten. Lise Lotte stusser, for ekteparet Størksen virker bunnsolide. Men da hun skraper litt i overflaten, begynner fasaden å slå sprekker …Gabriels indre demoner får ham til å legge stadig dunklere planer, noe flere enn Annemor får føle på kroppen. Imens griper Tom begjærlig sjansen til å bli fri og renvasket. Hans velgjører har kun ett krav: Tom må reparere forholdet til Lise Lotte og barna – noe han vet er lettere sagt enn gjort, især med Finn Lehmann inne i bildet …

Erle merker at nettet snører seg sammen rundt det som er igjen av familien hennes. Så lenge Theodor sitter fengslet, Reinert er på frifot og leietagerne okkuperer garasjen deres, befinner de seg i stor fare, både moren og de tre søstrene Ravndal. Tanten og onkelen stanset foran dem. «Kan jeg holde Signe?» spurte tante Bertine, og tok barnet ut av Erles armer. «Hva skal dere med Signe?» spurte Erle. Hun følte seg brått iskald. «Gi meg min søster tilbake!»«Erle …» hvisket Nora med redsel i stemmen. Tanten tok et steg tilbake. «Ikke lag noe dramatikk nå. Hør på hva onkel Colin har å si.» Det hamret i brystet på Erle mens ulidelig lange sekunder passerte. «Deres mor har forlatt dere, piker.»

“Hvil i fred, Lise Lotte, 43 år.” En sulten liten jente dukker opp i en barnebursdag, men ingen vet hvem hun er. Da flere barn blir funnet, forkomne og forlatt, kobles barnevernet inn, og det haster med å finne beredskapshjem. Lise Lotte Mehl er straks på saken. På sin egen bursdag mottar Lise Lotte en ubehagelig anonym trussel, uten å ane hvilke mørke krefter som er satt i sving i hennes omgangskrets. Imens skal det staselige seilskipet Statsraad Lehmkuhl på jordomseiling, og Ada Mehl får en sjelden sjanse til å være med på en etappe. Men det blir langt fra noen lystseilas til Portugals kyst. Da Ada ringer hjem og ber moren om en tjeneste, får Lise Lotte et vanskelig dilemma ...

Innbruddet på museet får alvorlige følger for Erle og hennes nærmeste. Reinert er som sunket i jorden, og Theodor står igjen som syndebukk. Erle vet knapt hva hun skal tro. Samtidig prøver Snusken og Sneipen å presse henne, med alle midler, til å gå flere ulovlige ærend for dem …Theodor tok et steg nærmere og senket stemmen. «Var du ute i et ærend for leietagerne? Jeg synes ikke du skulle gjøre det.»«Det er ikke så enkelt …»«Det er bare å si nei,» sa han og lød krevende. Erle svarte ved å rive av seg luen. «Dette gjorde han i kveld. Skar av meg fletten. Neste gang skjærer han av meg hodet.» Theodor måpte. «Erle!»«Ja, jeg vet at jeg ser ut som en … en … tyskertøs!»

Budskapet var ikke til å misforstå:«Lise Lotte Mehl. Din dag kommer. Snart.» Høyt oppe på en husvegg henger den. En kvinneskikkelse. Nede på gaten står de skuelystne med sine mobilkameraer. Sirener høres i det fjerne. Lise Lotte blir grepet av frykt da hun innser at det er fra hennes vindu skapningen henger. Naken, med en renneløkke rundt halsen. Like før stengetid dukker det opp en syvåring i nærbutikken. Gutten er tynnkledd og alene. Familiekonsulent Lise Lotte Mehl har bakvakt, og rykker ut. Utenfor butikken oppdager hun at noen venter på henne. Noen som vil henne vondt …Nå får hun kjenne på kroppen hvordan det føles når noen lusker i skyggene. Slik hun selv har gjort med eksmannens ofre. Forskjellen er at noen vil henne til livs. Hvem er jegeren som har sett seg ut Lise Lotte som sitt bytte?

Erle finner ut at Theodors mor er enda mer radikal enn ham. Samtidig blir vennskapet mellom de to unge stadig sterkere, og da de sammen får muligheten til å gjøre en innsats for museet, nøler hun ikke et øyeblikk …Det ble Erles tur til å skotte mot døren. Hørtes det ikke ut som om det knirket i trappen? Og rørte dørklinken på seg? Theodor var taus mens han forsiktig la sommerfuglplaten på plass i glassrammen. En lyd fikk Erle til å snu seg. Hun skjønte først ikke hva bevegelsen i døren var. Skikkelsen var sortkledd, også ansiktet var dekket av noe mørkt. Hun rakk bare å trekke pusten for å skrike, for i neste øyeblikk bykset den sortkledde frem og grep tak i henne.

En sen ettermiddag sitter en fireåring alene i barnehagen og fingermaler på veggen. Han tegner en familie og et hus. Men rødfargen er ikke maling. Det er blod som stammer fra barnehageassistenten som ligger livløs på gulvet ved siden av ham. Da han blir funnet, er hans to yngre søstre som sunket i jorden, og politiet i Bergen frykter at de er blitt bortført. Lise Lotte Mehl er barnevernspedagog og jobber som familiekonsulent, blant annet for fosterhjemmet til søskenflokken. Etter at Lise Lottes ektemann ble fengslet og dømt i en alvorlig straffesak, har hun kjempet seg tilbake til et normalt liv. Men da det viser seg en sammenheng mellom de to sakene, truer fortiden med å innhente henne …Et annet sted forsøker en hardt prøvet mor å finne tilbake til sine barn. Alt hun ønsker, er å samle familien sin og gjøre den hel – én gang for alle.

Erle kjenner knapt igjen storebroren, som har vært til sjøs så lenge. Ikke før er Reinert hjemme, så ypper han til bråk og truer Theodor på livet. Men hvem kan ha vært så ondskapsfull å stjele barnevognen med vesle Signe oppi? Familien får seg nok en støkk da det viser seg at noen har fulgt etter Reinert, helt fra en av de mange havnene han har besøkt …«Rein! Rein!» Erle reagerte først ikke på ropene. Blikket falt på noe blått og flagrende lenger borte i gaten. Selv om det kom nærmere, klarte hun ikke å se hva det var. I neste øyeblikk sto broren ved siden av lastebilen. «I svarte helvete! Det er ikke mulig!»«Hva i alle dager er det der?» spurte Snusken, som sto med hånden på presenningen. «Et vandrende loppesirkus?» Det var noe foruroligende ved det fremmedartede synet. Noe Erle ikke kunne forklare, men som ga henne frysninger.

Erle er for ukonsentrert til å gjøre en god jobb på fabrikken. Hun blir nemlig stadig sikrere på at de to som leier garasjen deres, er forbrytere. Og nå er hun kommet i deres skarpe søkelys. Men hun kjenner enda større uro for moren – og hennes nattlige sysler. En natt våger Erle å følge etter henne ut i Bergens mørke gater og smau …Erle hadde sett nok. Men hun kunne ikke gå hjem nå, for hun ville ikke klare å sove før hun visste at moren var trygt hjemme igjen.«Jeg håper at det er skattene våre du selger, mor. Fars rariteter. For det er tross alt ikke ulovlig.» Men hun visste at det ikke hadde vært nødvendig å gå ut en sen kveld hvis det var tilfellet. Da hadde kjøperne kommet til huset deres. Moren drev med lyssky aktiviteter. Det var ingen tvil.

Hun var farens blåmånepike – og hun elsket hans historier, skatter og hemmeligheter fra de syv hav. Bergen, 1949. I Nøstegaten 43 har søstrene Erle og Nora en trygg og god oppvekst. Men da faren dør av tuberkulosen han pådro seg som krigsseiler, endres alt. Moren krever at Erle slutter på skolen for å finne seg arbeid. Skrekken er å måtte slave på sardinfabrikken fra morgen til kveld – mens drømmen er en fremtid på et av de stilfulle varehusene i byen. Moren møtte Erles blikk. «Reinert skal få bli student på det nye universitetet i Bergen. Slik at han også kan bli noe. Han er vårt håp. Og dere piker må dessverre ut og tjene penger.»’Også kan bli noe’. Slik som slekten på farssiden. De var noe. De var rike og respekterte.«Dere to trenger ikke mer utdannelse enn pliktskolen, for dere skal bare gifte dere og bli husmødre.»«Men tante Bertine arbeider,» hvisket Erle. Gråten satt i halsen, og hun ble varm av skam da hun innså at den ikke var for hennes far. Klumpen skyldtes frykt for forandringene som ventet.

I 1817 forlater 560 tyske emigranter sine hjem etter år med krig og nød. Blant dem er Hedda Fischer og hennes familie. Målet er Amerika, og håpet er en ny og bedre fremtid. Men skjebnens vinder fører skipet mot Norge – og Bergen. Etter å ha drevet for vær og vind i tre uker har det havarerte skipet nådd norskekysten. De medtatte passasjerene fortviler mens de venter på at myndighetene i Bergen skal hjelpe dem. Hedda krever å bli rodd i land utenfor byen. På de nakne lyngheiene bryter hun sammen, men får trøst og omsorg fra uventet hold. Omsider blir skipet tauet til Bergen, men passasjerene blir satt i karantene, og er ennå ikke i sikkerhet. Kapteinen tviholder på makten om bord, og prøver å alliere seg med byens innbyggere. Hva skal til for at emigrantenes skjebne skal bli kjent, og vil bergenserne komme dem til unnsetning? Dette er annen og siste del av De fremmede, som er basert på en sann historie.

I 1817 forlater 560 tyske emigranter sine hjem etter år med krig og nød. Blant dem er Hedda Fischer og hennes familie. Målet er Amerika, og håpet er en ny og bedre fremtid. Men skjebnens vinder fører skipet mot Norge – og Bergen …Unge Hedda Fischer vokser opp i Syd-Tyskland i en familie som alle arbeider for en vingårdeier i distriktet. Men morens død, i tillegg til at landet er utarmet etter napoleonskrigene, gjør at de tar det samme valget som så mange andre: De vil utvandre. Familien og Heddas unge venn, Albert, pakker sine få eiendeler og reiser til Amsterdam, der de mønstrer på skipet De Zee Ploeg. Alle om bord får imidlertid snart merke at lykken ikke står dem bi. Uheldige omstendigheter forsinker avreisen, og kapteinen viser seg som en hard og nådeløs mann. Lenge før de har kastet loss, får Hedda og de andre kjenne de første prøvelsene på kroppen …