Annie Ernaux

Annie Ernaux’s father died exactly two months after she passed her exams for a teaching certificate. Barely educated and valued since childhood strictly for his labour, Ernaux’s father had grown into a hard, practical man who showed his family little affection. Narrating his slow ascent towards material comfort, Ernaux’s cold observation in A Man’s Place reveals the shame that haunted her father throughout his life. She scrutinizes the importance he attributed to manners and language that came so unnaturally to him as he struggled to provide for his family with a grocery store and cafe in rural France. Over the course of the book, Ernaux grows up to become the uncompromising observer now familiar to the world, while her father matures into old age with a staid appreciation for life as it is and for a daughter he cautiously, even reluctantly admires.

Annie Ernaux regnes som en av Frankrikes aller største forfattere – prisbelønt, bredt lest og høyt verdsatt. I Årene forteller hun om en kvinnes liv og om Frankrike i perioden 1941 til 2006. Hun reflekterer over kvinnens erfaringer som mor, datter, hustru og ikke minst som skrivende. Samtidig tar hun oss med på innsiden av de store samfunnsendringene, fra klassekamp og kjønnskamp til studentopprør og forbrukskultur. Fotografier og minner danner utgangspunkt for teksten, der forfatterens egen stemme nærmest slynger seg inn og ut av leserens bevissthet. Men teksten fortelles fra et kollektivt ståsted, fra et «vi» som inkluderer leseren. Slik blir selve tiden en fortellerstemme i boka. Med Årene skaper Ernaux en helt ny form for selvbiografisk tekst, en «kollektiv selvbiografi», som er både subjektiv og upersonlig, privat og felles. Årene fra 2008 ble Annie Ernaux' internasjonale gjennombrudd, og boken ble kortlistet til den internasjonale Man Booker-prisen i 2019. Den regnes allerede som en moderne klassiker. Etterord av Sandra Lillebø.«Jeg rives med av Ernaux’s minner og nyter velformulerte tankesprang om vår tid … Bokstavelig talt forbilledlig. Selvbiografisk uten å være selvsentrert. Personlig og distansert på samme tid. Årene er en eneste lang velformulert assosiasjonsrekke på 250 sider ... En bladvender.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen«Jeg gremmes over ikke å ha oppdaget Annie Ernaux tidligere … en usedvanlig klar og smart stemme. … Hun spinner en imponerende vev av personlig erfaring kombinert med fransk og europeisk samfunnsutvikling i hennes levetid. … Ernaux er en sitatmaskin uten like. Stadig dukker det opp slående formuleringer, alltid stødig og ledig oversatt av Henninge Margrethe Solberg. … Hun skriver med en tilbaketrukket ettertenksomhet som er intelligent og tiltrekkende … Årene fremstår som en moderne klassiker.» Erlend Loe, Aftenposten«Briljant erindringskunst … Med sitt grasiøse minneverk Årene viser Annie Ernaux at ‘jeg’ alltid inngår i et større ‘vi’ … et klartenkt, nydelig minneverk.» Astrid Fosvold, Vårt Land«Ernaux skriver frem noe som er større enn seg og sitt … en glitrende analyse av etterkrigstidens Europa … en utpreget tenkende forfatter … Teksten er lettlest, stram, visuell, den er sår og skarp. Ernaux bruker akkurat så mange ord som trengs … ypperlig oversatt av Henninge Margrethe Solberg.» Anne Cathrine Straume, NRK«Vekslingen mellom pronomener, og dermed mellom ulike perspektiver, er mesterlig utført. Intensiteten og tankekraften i hennes selvbiografiske romaner savner sidestykke i europeisk litteratur.» Tom Egil Hverven, Klassekampen«Annie Ernaux graver skeptisk og følsomt i sin egen skjøre hukommelse.» Eline Lund Fjæren, Morgenbladet«Et av de viktigste verkene i fransk litteratur.» Édouard Louis«… en selvbiografi som ikke ligner noe annet du har lest. Årene er en alvorstung, fryktløs bok, en På sporet av den tapte tid for vår mediestyrte og forbruksorienterte tidsalder …» New York Times Book Review«Elegant, presist ... virkelig et mesterverk.» Expressen

«Briljant.» Astrid Fosvold, Vårt Land Hvis jeg skulle fremstille denne hendelsen i livet mitt ved hjelp av ett maleri, ville jeg ha malt et lite respatexbord inntil en vegg, og på det ville jeg ha plassert et emaljert vaskefat med et rødt kateter. En hårbørste litt til høyre. Jeg tror ikke det finnes noe maleri med tittelen «Den kloke konens arbeidsrom» på noen av verdens museer. Som 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet - hun var student og hadde livet foran seg. Hun forsøkte å ta abort selv, med strikkepinner. Da det ikke gikk, begynte jakten på en hjelpsom lege og ikke minst penger til å betale for inngrepet. Redd og fortvilet havnet hun til slutt hos en klok kone i en by langt hjemmefra. Det holdt på å gå virkelig galt. Hun endte på sykehus med livstruende blødninger. Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker fra tiden rundt aborten. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass nederst på samfunnets rangstige: som kvinne fra arbeiderklassen. Samtidig reflekterer den 60 år gamle Ernaux rundt forholdet mellom kropp og skrift, og hva minner betyr, og viser hvordan én enkelt hendelse kan prege et helt liv. «Jeg rives med av Ernaux' minner.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Briljant ... den harme og intense romanen Hendelsen illustrerer det genuine i hennes erindringskunst ...» Astrid Fosvold, Vårt Land «Annie Ernaux' tekst oppleves som en fysisk erkjennelse ... Bøkene hennes vil finnes og fortelle oss noe allment om det å være menneske i mange generasjoner fremover.» Anne Cathrine Straume, NRK

«Siden september i fjor har jeg ikke gjort annet enn å vente på en mann, at han skulle ringe og at han skulle komme til meg.» Denne boken handler om en lidenskap så voldsom, så altoppslukende og intens at alt annet blir uten betydning. En kvinne innleder et forhold med en gift mann som hun blir fullstendig besatt av. Livet hennes handler bare om ham og om neste gang hun skal treffe ham. Det eneste som kan trenge gjennom likegyldigheten når han er borte, er ting som er forbundet med ham. Hun leser om landet han kommer fra, kjøper kjoler og vakkert undertøy for å glede ham, skifter på sengen og setter blomster på soveværelset. Livet måles i hans nærvær og fravær. Smerten ved å leve så helt og holdent for noen andre er uunngåelig. Men kanskje er det likevel verdt det.«Uimotståelig leseverdig … et monument over den lidenskapen som ikke lar seg forklare.» New York Times«En praktfull historie … Liten, men umåtelig klok.» Kirkus Reviews«En strålende bok.» France Culture

Annie Ernaux regnes som en av Frankrikes aller største forfattere – prisbelønt, bredt lest og høyt verdsatt. I Årene forteller hun om en kvinnes liv og om Frankrike i perioden 1941 til 2006. Hun reflekterer over kvinnens erfaringer som mor, datter, hustru og ikke minst som skrivende. Samtidig tar hun oss med på innsiden av de store samfunnsendringene, fra klassekamp og kjønnskamp til studentopprør og forbrukskultur. Fotografier og minner danner utgangspunkt for teksten, der forfatterens egen stemme nærmest slynger seg inn og ut av leserens bevissthet. Men teksten fortelles fra et kollektivt ståsted, fra et «vi» som inkluderer leseren. Slik blir selve tiden en fortellerstemme i boka. Med Årene skaper Ernaux en helt ny form for selvbiografisk tekst, en «kollektiv selvbiografi», som er både subjektiv og upersonlig, privat og felles. Årene fra 2008 ble Annie Ernaux' internasjonale gjennombrudd, og boken ble kortlistet til den internasjonale Man Booker-prisen i 2019. Den regnes allerede som en moderne klassiker. Etterord av Sandra Lillebø.«Jeg rives med av Ernaux’s minner og nyter velformulerte tankesprang om vår tid … Bokstavelig talt forbilledlig. Selvbiografisk uten å være selvsentrert. Personlig og distansert på samme tid. Årene er en eneste lang velformulert assosiasjonsrekke på 250 sider ... En bladvender.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Jeg gremmes over ikke å ha oppdaget Annie Ernaux tidligere … en usedvanlig klar og smart stemme. … Hun spinner en imponerende vev av personlig erfaring kombinert med fransk og europeisk samfunnsutvikling i hennes levetid. … Ernaux er en sitatmaskin uten like. Stadig dukker det opp slående formuleringer, alltid stødig og ledig oversatt av Henninge Margrethe Solberg. … Hun skriver med en tilbaketrukket ettertenksomhet som er intelligent og tiltrekkende … Årene fremstår som en moderne klassiker.» Erlend Loe, Aftenposten«Briljant erindringskunst … Med sitt grasiøse minneverk Årene viser Annie Ernaux at ‘jeg’ alltid inngår i et større ‘vi’ … et klartenkt, nydelig minneverk.» Astrid Fosvold, Vårt Land«Ernaux skriver frem noe som er større enn seg og sitt … en glitrende analyse av etterkrigstidens Europa … en utpreget tenkende forfatter … Teksten er lettlest, stram, visuell, den er sår og skarp. Ernaux bruker akkurat så mange ord som trengs … ypperlig oversatt av Henninge Margrethe Solberg.» Anne Cathrine Straume, NRK«Vekslingen mellom pronomener, og dermed mellom ulike perspektiver, er mesterlig utført. Intensiteten og tankekraften i hennes selvbiografiske romaner savner sidestykke i europeisk litteratur.» Tom Egil Hverven, Klassekampen«Annie Ernaux graver skeptisk og følsomt i sin egen skjøre hukommelse.» Eline Lund Fjæren, Morgenbladet«Et av de viktigste verkene i fransk litteratur.» Édouard Louis«… en selvbiografi som ikke ligner noe annet du har lest. Årene er en alvorstung, fryktløs bok, en På sporet av den tapte tid for vår mediestyrte og forbruksorienterte tidsalder …» New York Times Book Review«Elegant, presist ... virkelig et mesterverk.» Expressen

Hvis jeg skulle fremstille denne hendelsen i livet mitt ved hjelp av ett maleri, ville jeg ha malt et lite respatexbord inntil en vegg, og på det ville jeg ha plassert et emaljert vaskefat med et rødt kateter. En hårbørste litt til høyre. Jeg tror ikke det finnes noe maleri med tittelen «Den kloke konens arbeidsrom» på noen av verdens museer. Som 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet - hun var student og hadde livet foran seg. Hun forsøkte å ta abort selv, med strikkepinner. Da det ikke gikk, begynte jakten på en hjelpsom lege og ikke minst penger til å betale for inngrepet. Redd og fortvilet havnet hun til slutt hos en klok kone i en by langt hjemmefra. Det holdt på å gå virkelig galt. Hun endte på sykehus med livstruende blødninger. Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker fra tiden rundt aborten. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass nederst på samfunnets rangstige: som kvinne fra arbeiderklassen. Samtidig reflekterer den 60 år gamle Ernaux rundt forholdet mellom kropp og skrift, om hva minner betyr, og viser hvordan én enkelt hendelse kan prege et helt liv. «… en åpenhjertig fortelling om egen illegal abort … Jeg rives med av Ernaux’s minner.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen«Jeg gremmes over ikke å ha oppdaget Annie Ernaux tidligere … en usedvanlig klar og smart stemme … en korthugd og utleverende beretning … Ernaux skriver usentimentalt, direkte og med godt blikk og språk … den litterære stemmen hennes [er] tenkende og skarp.» Erlend Loe, Aftenposten«Intensiteten og tankekraften i hennes selvbiografiske romaner savner sidestykke i europeisk litteratur.» Tom Egil Hverven, Klassekampen«Briljant … den harme og intense romanen Hendelsen illustrerer det genuine i hennes erindringskunst … om en klasseforakt som er til å ta og føle på … Annie Ernaux er ikke bare suveren til å utforske erindringens vesen, hun viser oss at ‘jeg’ alltid inngår i et større ‘vi’ … et solidarisk verk.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Suverent får Annie Ernaux sagt atskillig om samfunnsstrukturene gjennom å ta utgangspunkt i personlige erfaringer. Hun reflekterer, analyserer, stiller spørsmål … Annie Ernaux' tekst oppleves som en fysisk erkjennelse … Bøkene hennes vil finnes og fortelle oss noe allment om det å være menneske i mange generasjoner fremover.» Anne Cathrine Straume, NRK«… en liten, men oppsiktsvekkende bok.» Eline Lund Fjæren, Morgenbladet«Annie Ernaux er en fremragende forfatter. Hun besitter alle de store kvalitetene: sansen for sannhet, enkelhet, voldsomhet.» Le Figaro Magazine«Aldri har hennes prosjekt som kvinne og forfatter – 'at kroppen min, følelsene mine og tankene mine blir til skrift' – vært tydeligere og bedre gjennomført enn i denne teksten.» Le Nouvel Observateur «Hun avholder seg fra patos, moralisering, medfølelse. Livet hennes, plukket fra hverandre og satt sammen igjen gjennom skriften, er et sted for erfaring, et objekt for analyse og kunnskap … Ordene hennes går rett i redselens, forvirringens, smertens kjerne. Historien hun forteller, mister sin private karakter. Den blir et ekko fra en hel epoke.» Télérama«Et voldsomt forstyrrende, dypt relevant verk – så vel kunstnerisk som menneskelig. Burde være obligatorisk lesning.» Financial Times

‘I too wanted to forget that girl. Really forget her, that is, stop yearning to write about her. Stop thinking that I have to write about this girl and her desire and madness, her idiocy and pride, her hunger and her blood that ceased to flow. I have never managed to do so.’ In A Girl’s Story, her latest book, Annie Ernaux revisits the summer of 1958, spent working as a holiday camp instructor in Normandy, and recounts the first night she spent with a man. When he moves on, she realizes she has submitted her will to his and finds that she is a slave without a master. Now, sixty years later, she finds she can obliterate the intervening years and return to consider this young woman whom she wanted to forget completely. In writing A Girl’s Story, which brings to life her indelible memories of that summer, Ernaux discovers that here was the vital, violent and dolorous origin of her writing life, built out of shame, violence and betrayal.

WINNER OF THE 2022 NOBEL PRIZE IN LITERATURE Another masterpiece of remembering from Annie Ernaux, the Man Booker International Prize-shortlisted author of The Years. In A Girl's Story, Annie Ernaux revisits the season 50 years earlier when she found herself overpowered by another's will and desire. In the summer of 1958, 18-year-old Ernaux submits her will to a man's, and then he moves on, leaving her without a "master," bereft. Now, 50 years later, she realizes she can obliterate the intervening years and return to consider this young woman that she wanted to forget completely. And to discover that here, submerged in shame, humiliation, and betrayal, but also in self-discovery and self-reliance, lies the origin of her writing life.

Self-regard, in the works of Annie Ernaux, is always an excruciatingly painful and exact process. Here, she revisits the peculiar kind of self-fulfillment possible when we examine ourselves in the aftermath of a love affair, and sometimes, even, through the eyes of the lost beloved.

Sinnenas tid av Annie Ernaux är en roman som utforskar en passionerad och besatt kärleksaffär mellan en fransk akademiker och en gift man från Tunisien. Huvudpersonen blir uppslukad av sin längtan efter honom, även när hon inser maktobalansen i deras förhållande. Boken behandlar teman som begär, makt och kolonialism och ger en ärlig inblick i de komplexa kärleksrelationernas natur.

A powerful meditation on ageing and familial love, I Remain in Darkness recounts Annie Ernaux's attempts to help her mother recover from Alzheimer's disease, and then, when that proves futile, to bear witness to the older woman's gradual decline and her own experience as a daughter losing a beloved parent. Haunting and devastatingly poignant, I Remain in Darkness showcases Ernaux's unique talent for evoking life's darkest and most bewildering episodes.

Fyra år före legaliseringen av preventivmedel och tolv år före "slöjlagen" beskriver denna självbiografiska berättelse en ung students hinderbana för att få en abort. Hon omges då, trots att hon lämnas åt sig själv, av en gynekolog, hennes pojkvän, en fosterförmedlare och hennes rumskamrat. Hon är villig att göra vad som helst för att få en abort, till och med att bryta mot lagen, eftersom "som vanligt var det omöjligt att avgöra om aborten var förbjuden för att den var fel, eller om den var fel för att den var förbjuden". Denna bok visar hur en ung kvinna som anses vara för fri möter avvisning från läkare, föraktfulla blickar, tabun och klassfördomar.

WINNER OF THE 2022 NOBEL PRIZE IN LITERATURE "Happening recounts what it was like to be a young woman whose life changed -- and world ominously narrowed -- in 1963 with an unwanted pregnancy. . . . It feels urgently of the moment."--The New York Times In 1963, Annie Ernaux, 23 and unattached, realizes she is pregnant. Shame arises in her like a plague: Understanding that her pregnancy will mark her and her family as social failures, she knows she cannot keep that child. This is the story, written forty years later, of a trauma Ernaux never overcame. In a France where abortion was illegal, she attempted, in vain, to self-administer the abortion with a knitting needle. Fearful and desperate, she finally located an abortionist, and ends up in a hospital emergency ward where she nearly dies. In Happening, Ernaux sifts through her memories and her journal entries dating from those days. Clearly, cleanly, she gleans the meanings of her experience. Now an award-winning film by Audrey DiwanWinner of the Golden Lion at the Venice International Film FestivalOfficial Selection of the Sundance Film Festival