Jane Mysen

Anna har vært lenge på reise. Holger har savnet henne, men når hun kommer hjem, våger han ikke å snakke med henne om vanskelighetene han er viklet inn i. Når hun plutselig kommer til Gampås, viser det seg at hun selv har funnet ut av det. Hun nikket. "Hvorfor har du ikke fortalt meg om Olaug og barnet?" "Jeg har snakket med Elias." "Menn er ikke like flinke med slike samtaler," svarte hun. "Ikke?" Han lo kort. "Kanskje jeg forstår Olaug bedre enn de fleste. Selv om jeg aldri ville ha handlet på samme måte," la hun alvorlig til. "Olaug har lurt deg."

Günther drømmer om en stor ungeflokk, og Maren unnlater å fortelle ham om doktorens advarsel. Samtidig sprer ryktene seg om en fremmed mann i distriktet. Line og Truls blir mer og mer betatt av hverandre. Truls er redd for at Karl Granum skal skjønne hva som er i gjære, men en kveld faller de for fristelsen til å tilbringe natten sammen. Truls vakler et øyeblikk. – Faren din …– Hysj. Line kysser ham. – Vi er voksne, Truls. Vi trenger ingens samtykke. Han vil protestere, men i neste øyeblikk klarer de ikke å stanse. Et par øyne stirrer på de to unge gjennom vindusglasset, en munn formes til en grimase og hviskende ord slipper ut mellom smale lepper. Så trekker skikkelsen seg hastig vekk …

Maren og Günther gleder seg til å bli foreldre, men doktor Ås er urolig. Alt ser lysere ut for Kåre og Line, men en kveld banker det på døren, og Kåre blir innhentet av skjebnen. Smilet stivner. – Eli! Hvorfor kommer du hit?– Knut har hørt at vi har hatt et forhold. Kåre ser vantro på henne. –Du innrømmet vel ingenting? Eli tar tak i ermet hans. – Knut nekter for at han er far til ungen.– Er du gravid? Han tror vel aldri …? Kåre blir med ett likblek. Elis blikk borer seg inn i hans. – Jo, han sa at han ville drepe deg.

I håp om å finne Gudrun har Anna hentet Helena. Hun ber om å få noe som tilhører den forsvunne ungjenta, og Marielle gir henne en bluse. Alle i Kallefølget holder pusten idet hun knuger plagget inntil seg og lukker øynene." Gudrun vil ikke vise seg," sa Helena med ett. "Kan du ikke prøve en gang til?" tryglet Ulrikka. "Vær så snill," hvisket Marielle. Helena lukket øynene på nytt. " Hun er på reise," sa hun. "På reise? Hun skulle til en fosterfamilie," protesterte Marielle. "Er du sikker på at det er Gudrun du ser?"

På Morken er noe er galt. Marie innrømmer at gården er truet av tvangsauksjon, og Maren reiser til sin far i Kristiania i håp om at han kan hjelpe. Caroline og Karl Granum har båret på en hemmelighet i mange år. En dag kommer et taterfølge til bygda, og de innser at fortiden har innhentet dem. De er nødt til å fortelle sannheten. Karl betrakter datteren. Han kan ikke huske å ha sett henne vakrere.– Det er noe vi skal fortelle deg, sier Caroline lavt. Line ser spørrende fra moren til faren. Gleden hun kjente for litt siden, viker for usikkerhet. – Vi håper du ikke blir bitter på oss for at vi har ventet så lenge. Caroline kaster et urolig blikk på ektemannen. Line svarer ikke. Det er noe forferdelig de skal til å fortelle henne. Hun føler det.

Solveig og Håkon leter etter Martine, men uten hell. Arbeidet i kjoleforretningen blir hennes redning, men innehaversken føler at Martine skjuler noe. På Morken skal det feires bryllup. Maren og Günther stråler av lykke, men det er et skår i gleden.– Tenk at vi snart skal gifte oss! Det lyser av Günthers blikk. Maren betrakter ham idet han løfter flasken til munnen.– Vår lykke er truet av én ting, hvisker hun.– Hva? Han stirrer uforstående på henne. –Truet? Du er vel ikke sjalu? – Jeg engster meg ikke for kvinnene, Günther.– Hva er det da du er redd for?

Anna og Atle reiser fortsatt med Kallefølget, på leting etter Marielles sankedatter. På Lia er det ansatt en pleierske som skal ta seg av Ivar, men en dag forsvinner begge to, og Marit får skremmende nyheter. Lensmannen kremtet. "Pleiersken fraktet Ivar i en kjerre ned til elven for å fiske.""Det var ingen dårlig plan," svarte Marit." Nei, bortsett fra at hjulsporene forsvinner ned i vannet." Marit tok seg forskrekket til munnen." Finner vi dem ikke raskt, blir vi nødt til å sokne etter dem."

Karl Granum legger press på Kåre for å få ham til å gifte seg med Line. Gårdsgutten er fullstendig ute av seg og sleper seg hjemover med ustøe skritt. Der får han øye på Maren i vinduet, og faller for fristelsen til å finne veien opp til hennes soverom.– Jeg måtte se deg. Kåre stirrer henne inn i øynene. Maren vemmes da hun merker lukten av sprit. – Du er vakker. Han legger pannen mot hennes.– Gå, Kåre!– Du kan bare innrømme at du har lyst på meg også. – Nei, Kåre. Jeg har aldri brydd meg om deg på den måten. Slipp meg! Plutselig presser han seg hardt inntil henne.– Du er litt av en villkatt, hveser han. – Men jeg kan temme sånne som deg.

Anna og Atle har gitt seg i lag med Kallefølget og Finnskogfølget. De drar til Røros i håp om å finne Marielles sankedatter, Gudrun. En kveld de slår leir, dukker lensmannen opp. " Jeg vil ikke ha tatere liggende her. Pakk sakene deres!" "Vi er slitne og skal bare ligge her en natt," svarte Atle. "Om dere ikke drar, vil vi jage dere med makt, og hestene kan dere se langt etter." "Vi er fredelige folk og vil ikke ha bråk," brøt lederen for Finnskogfølget inn. "Vi bryr oss ikke om annet enn at dere er tatere," ropte lensmannen. "Forsvinn, ellers vil dere få mer å gråte for enn noen bortkomne fantunger."

Småguttene til Guro finner en trygg havn hos Maren når moren blir syk på sinnet. Hun blir innlagt, men ungene frykter for hva som vil skje, når hun kommer hjem. Kjærligheten mellom Günther og Maren blomstrer, men Marens foreldre blir rasende og forlanger at datteren bryter forbindelsen med ham.– Jeg har bedt Maren om å gifte seg med meg, sier Günther alvorlig.– Du kan ikke mene at du skal gifte deg med ham? spør fru Gregersen forferdet. Rolf Gregersen blir sittende med åpen munn. Fruen reiser seg i protest. – Vår datter skal ikke inngå ekteskap med en vanlig arbeidsmann!

Maren og Kåre må overta ansvaret for gården mens Marie ligger syk på Glittre Sanatorium. Det byjenta ikke vet, er at gårdsgutten er skruppelløs i sin iver etter å erobre henne. Men først må Günther ryddes av banen. I mellomtiden oppstår det søt musikk mellom Maren og Günther, men det store klasseskillet får henne til å nøle. Kåre går bort til vinduet. – I svarte! Det er rallaren som spilte gitar på festen i går.– Nei? Maren ser forskrekket på ham.– Jo. Skal jeg gå ut og be ham dra?– Jeg vet ikke. Hva gjør Günther her?– Maken til frekkhet! Kåre knytter nevene.– Det er vel tilfeldig at han kommer hit. Maren våger ikke å møte blikket hans.– Tilfeldig. Ha! Alle kan jo se hvordan han sikler etter deg.

En fremmed påstår at han er Johannes’ bror. En mor han ikke husker, venter på den andre siden av Glåma. Det er vanskelig å tro det som blir sagt, og å tilgi at han ble satt igjen på barnehjemmet. Når Johannes nevner det for Anna, foreslår hun at de skal oppsøke leiren. Da de akte utover, kilte det i magen. De fortsatte gjennom Neby og over broen. "Hvor har de lagt seg til?" spurte Anna. Johannes pekte mot skogen, og var så spent at det gjorde vondt i magen. Da de fikk øye på lysskjæret fra bålet, gikk de rett inn på bålplassen. Den ulvelignende hunden rakk nesten ikke å knurre før eieren ba den tie. Johannes holdt hardt om Annas hånd, han var engstelig og aktet ikke å slippe.

En besettende romanserie som kryper innunder huden på deg! Hadeland 1920:Når Maren ankommer Lunner på Hadeland, til og med i egen bil, vekker hun oppsikt. Noe så elegant har de aldri sett før der i bygda. Foreldrene har sendt henne til tantens gård for å lære husstell: Selv har hun sett for seg en fremtid ved farens advokatkontor i Kristiania. Huslige sysler er det siste hun kan tenke seg. En kvinne som Maren er et sjeldent syn i ei bygd som Lunner, og snart mangler det ikke på beilere som slåss om hennes gunst. Men hvor langt er de villige til å gå for å vinne henne? Folk stirrer nysgjerrig på rallaren idet han brått slutter å spille. Uten et ord går han over dansegulvet. Hjertet stanser et øyeblikk idet Maren skjønner at Günther er på vei mot henne.– For meg er alle kvinner vakre, sier han, – men nå vil jeg synge for en helt spesiell. En magisk sang stiger i sommernatten. Günther ser henne inn i øynene. – Vil du danse med meg? spør han plutselig.

Lia rammes av uforklarlig sykdom, og på Øvre Garmo sliter Anna med å godta den nye hushjelpen. Bedre blir det ikke når Heikki bestemmer at Anna og Atle skal flytte ut i sommerstua etter nyttår. Anna fortviler. Hun kjenner ikke svigersønnen igjen, og når han bedyrer at Rosalind skal flytte inn i vinterstua, blir hun fortvilet." Jeg skjønner ikke hva som går av Heikki. Han tror på alt Rosalind sier." Atle strøk henne varsomt over kinnet. "La nå Heikki være som han er." "Rosalind planlegger et eller annet. Jeg føler det på meg. Heikki drukner sorgene i Bibelen og gudsord. Det er ikke normalt, Atle. Jeg tror dette kan bære helt feil av sted. Herre Devel som Rosalind kan snakke folk i senk." Atle dro hånden over håret hennes. "Sov nå, Anna. La tankene fare."

Det er store forandringer på Øvre Garmo, og dette uroer flere enn Anna. Rosalind har fått Heikki til å lese Bibelen, og hun får stadig mer innflytelse. Holger har tapt sitt hjerte til Olaug, og de møtes ofte på trevet, men det er vanskelig å forstå seg på henne. Olaug slo hendene for ansiktet. "Gå, Holger. Jeg er et dårlig menneske. Før vi vet ordet av det, har jeg ødelagt ditt liv også.""Den eneste måten du kan ødelegge det på, er at du holder deg borte. Jeg trenger deg," sa han. "Trenger meg?" Hun kastet hodet bakover og lo før hun plantet øynene i ham. "Hva er det du trenger meg til? Å varme deg i høyet?"

Anna går til Holtet for å snakke med Turid om bekymringene sine, men bare doktor Gåsbakk er hjemme. Han forstår at noe er i veien, og spør om hun ønsker å snakke om det. Brått har hun fortalt ham alt, og han er som alltid forståelsesfull. "Hvor lenge er det siden du har tatt en ordentlig undersøkelse hos legen?" "Ikke siden jeg fikk Holger," svarte hun og var urolig. Hva om han fant noe? Hva om hun virkelig var syk? Hun hadde ikke fortalt at hun hadde vært urolig for hjertet sitt. Ikke til Atle eller noen andre heller.

Anna og Kallefølget har forlatt Finnskogen, men Helena blir igjen for å hevne drapet på Aleksander. Til slutt krever prestens ondskap et nytt liv. Samtidig blir Anna og Atle forfulgt. Lensmannen vil ta fra dem Signe og Vebjørn. Han kjører opp på siden av karjolen." Er dere tatere?" Anna nikket. "Ja," svarte hun med stolthet. "Det betyr vel at dere ikke har fast bopel?" "Vi bor på Tønset," svarte Atle rolig. Atle løy nå, og Anna kunne se at lensmannen ikke trodde på ham. Lensmannen så alvorlig på dem. "Jeg er forpliktet til å ta vare på barna. Moren kan hente dem, men hun får dem ikke uten fødselspapirene."

Anna liker ikke å forlate Helena på Finnskogen, men hun lover å passe på Signe og Vebjørn til sankedatteren kan komme etter. På veien får Kallefølget et ublidt møte med lensmannen. Han sier det ikke rett ut, men det er ungene han er interessert i. Anna blir livredd. Vil Helenas syner nok en gang gå i oppfyllelse? Når Kallefølget omsider kommer til Gran, er gjensynsgleden mellom Anna og Frederik stor, men hun skjønner at ikke alt er som det skal være." Hva er det? Jeg har merket at du har gått og verket helt siden vi kom." Frederik nikket. "Jeg hadde håpet at jeg ikke var den som måtte fortelle deg dette, men nå det er ingen vei utenom." Hun stirret avventende på ham. "Jeg er klar," nesten hvisket hun. Frederik snudde seg mot tunet, som om han ikke ønsket å se henne inn i øynene.

Anna og Helena er på Finnskogen med Kallefølget. Der oppsøker de urtekonen Marika, som kan fortelle hvorfor folk frykter Finnskogpresten som pesten. Når Martin og Holger skal tilbake til Tønset, får de et uventet spørsmål fra bonden, og de neste dagene blir helt annerledes enn de hadde håpet. Bonden smilte over hele fjeset. "Du får hilse på reisefellene dine, Knut." Gutten tok et skritt frem. Håndtrykket var slapt, enda neven var stor som en suppetallerken. "Det er lenge siden sist jeg red," sa han. "Jeg må ha vært liten." "Bare du kommer deg opp på hesteryggen, går det fint," sa Holger blidt, men i munnen hadde han en emmen smak. Bedre ble det ikke da drengen kom med en kasse. Knut klarte ikke engang å komme seg på hesteryggen uten hjelp. Idet Holger vendte seg mot sin egen hest, kvalte han et stønn. Det begynte å gå opp for ham hvordan reisen kunne komme til å bli.

En dag Anna går på skøyter, oppdager hun Hanna på isen og benytter muligheten til å snakke med jenta, men det blir ikke enkelt. Hanna nekter å være venner med Johannes, og Anna har liten lyst til å ta landeveien fatt før floken er løst. På Lia blir det født en arving, og Ivars mor hjelper til under fødselen. Hun blir fælen når Ivar avslører hvilke planer de har for barnet. Moren snudde seg mot Ivar. "Hva betyr dette?" "Marit skulle bare bli her til barnet var født. Da skulle jeg overta," svarte Ivar. "Dette er galskap … jeg trodde at dere hadde tatt til fornuft." "Det er dette som kalles fornuft," sa Ivar like hardt. "Nå går jeg til Neby for å snakke med ammen." "Har du avtalt med en amme? Men Ivar!"